Monas skriblerier:

Besøk
17.mai 2006
1.mai 2006
Påska 2006
Runa 1 år
Ut på tur

Ut på tur 09.07.06

Kjerringfjellet(155 m.o.h) - Hestfjellet(230 m.o.h)

Etter den litt harde turen opp til Preikestolen, fant vi ut at vi skulle ta en litt letter tur denne søndagen, pluss at det var grått og overskyet. Været var mildt sagt ustabilt...noe vi fikk merke etterhvert. Vi satset på å ta barnevennlige turer som er oppført i "På topp i Dalane". Kjerringfjellet er en fjelltopp man kan gå via, hvis man vil ta Hestfjellet i samme slengen, noe vi da gjorde og fikk sanket 30 poeng:)

Kjerringfjellet ligger i et særpreget heilandskap med mange merka stier og kjekke turmuligheter. I starten var stien gjenngrodd med høyt gress og vi(les;jeg) håpet det ikke fantes huggorm der. Det var faktisk en del folk på vei opp samtidig med oss. Runa satt som vanlig i meisen sin, og var veldig glad for å ut. Bære meisen liker hun veldig godt og pørver å klatre opp i den selv

På turen opp til Kjerringfjellet, var det ikke så mye å se egentlig. Litt ulent terreng til tider, men brukte ca 20-30 min opp til toppen. Det begynte å blåse en del mens vi sto på toppen av Kjerringfjellet, noen ganger så kraftig at bretten på lua til Runa blåste ned og hårbandet mitt blåste av meg. Vi fikk tatt noen bilder, klipte merke i kartet og gikk videre mot neste topp

Borte - tittitt

Kjerringfjellet

Utsikten fra Kjerringfjellet

Fra Kjerringfjellet, gikk vi videre til neste topp; Hestfjellet. Denne turen tok ca 40-50 min med litt pauser. På vei dit, måtte vi gå langs Branndalsvatnet et stykke før stigningen begynte.

Branndalsvatnet

På vei mot Hestfjellet, begynte været å bli dårligere, men da var vi så nære toppen at vi bestemte oss for å gå opp. Vi er jo ikke laget av sukkerbiter heller. Det var stedvis myrlendt og jeg ble våt på beina allerede på vei opp. Sultne begynte vi også å bli, men skulle opp til toppen før lunch. Like før vi var oppe, traff vi noen som var på vei ned og de sa det var en forferdelig vindt på toppen, så de gikk fort ned igjen. Pytt sann tenkte vi....Toppen nådde vi, men holdt på å blåse bort. Til tider måtte vi holde oss fast i store steiner og det som var. Vi tok noen bilder, klipte hull i kartet og gikk ned igjen. Det var en forferdelig vind der oppe

Hestfjellet

På toppen

Utsikt fra Hestfjellet

Vi gikk litt nedom toppen i ly for vinden for å ta lunch. Der fant vi oss et fint lite vann og en fin stein å sitte på. Det begynte å regne igjen, så vi spiste fort og tok fatt på turen nedover ganske fort

Lunch

Vi hadd ikke gått langt før det hølja ned med regn og vi ble fort gjennomvåte. Vi fikk brent noen kcal på denne turen også, men det var kanskje ikke den beste turen vi hadde vært på heller

Gjennomvåt

Flere bilder fra turen:

Ut på tur 02.07.06

Preikestolen (604 m.o.h)

Preikestolen

Turen til Preikestolen har vi snakket om å ta lenge, og idag gjorde vi tanke til realitet. Vi sto opp kl 08, spiste frokost, pakka sekken og smurte niste. Været var flott(25 grader i skyggen og steikende sol) og vi kunne ikke ønske mer. Vi kjørte kl 9 fra Egersund. Vi hadde ca 2 timers kjøring foran oss, samt en fergetur på ca 5 min. Kort tur over fjorden, men det var en dyr fergetur i forhold til lengden.

604 meter over Lysefjorden henger denne markante fjellformasjonen. I over 100 år har folk tatt turen dit, følt suget fra avgrunnen og nytt det fantastiske panoramaet over Lysefjorden og fjellene omkring. I 2005 var det over 90000 mennesker som erobret Preiksetolen

Fotturen fra parkeringsplassen g ut til selve Preikestolplatået er bare 4 km, men tar likevell ca 2 timer hver vei. Den flotte stien er laget etter beste norske tradisjoner. Turen har en høydeforskjell på 350 meter og krever god kondisjon og godt fottøy. Fra Tjødnane kan du velge om du vil følge den gamle løypa langs svimlende stup høyt over Lysefjorden, eller følge nylaget sti fram til platået overnfor selve Preikestolen. Disse to stiene kan også tas som en rundtur. Været kan skifte fort, så husk regntøy, varme klær, mat og drikke i sekken. Men opplevelsen er verd strevet, nesten uansett vær!

Vi kom fram til parkeringsplassen ved Preikestolhytta kl 11 og begynte å gå med en gang, etter en kjapp tur på do. Det var mye folk, både norske, utenlandske, gamle og unge. Alle hadde som mål å nå toppen. Vi også

Vidar

Terrenget og turløypa varierte veldig i løpet av de 4 km opp til platået. Det var fine stier, store steinheller, klatring og trebro over myrene. En del pauser ble det, men vi brukte ca 1 time og 40 minutter opp. Noen ganger ble det køgåing også pga folkemengden, men det er bare koselig å gå sammen med andre folk

Tasser avgårdet

Godt skotøy var det ikke alle som brukte. Vi så alt fra tresko, gummistøvler, vanlige sandaler og badesko. Ikke nok med det, men vi traff på en utlendingfamilie som bar på armen sin lille gutt. Han virka yngre enn Runa. Hva tenker folk med???

Godt skotøy??

Vi nådde toppen litt over kl 13 og vi var ikke alene om å være der. Der blåeste det til tider kraftig, så det ble en kjapp lunch, bildetaking og lytting til østerriske speidere som sang.

Like før toppen

Her er vi med Preikestolen i bakgrunn

Utsikt over Lysefjorden

Maten ble inntatt i ei fei før den ble tatt av vinden. Vi var sultne alle tre, og spiste brødskive med brunost på, nam nam...Runa måtte få røre litt på seg også, hun hadde sittet i meisen sin lenge, uten et kny å høre, utenom at hu sa "hei" til alle vi gikk forbi.

Uten mat og drikke...

Runa strekker på beina

Vi satt på toppen i ca 30-40 min før vi tok beina fatt på nedoverturen igjen. Det ble til tider køing på vei ned også, og nesten verre å gå ned enn opp. Føttene vil ikke bestandig bremse i nedoverbakker. Da kjente undertegnede melkesyra temmelig godt:)Turen ned gikk en del fortere enn opp likevell og da vi kom ned var vi slitne, nesten på nippet til å være kvalm. Etter at vi kom ned, tøyd godt ut, gikk vi til Preikestolhytta å kjøpte oss t-skjorter. 3 skjorter for 100 kr, samt 100kr for Runa si. Den er hun stolt over:). Det var en slitsom, men en veldig fin tur. Jeg sitter enda å tenker på alle kcal jeg forbrente på turen:). Det var nok verd strevet. Turen anbefales, men litt trent bør man være, samt ha ordentlig skotøy!!

Preikestolen innegår også i "Sjumilstøvelen", så nå har vi to merker; Månafossen og Preikestolen

Flere bilder fra turen:

Noe av stien

Runa sovna på vei ned

Og fikk seg t-skjorte

Ut på tur 10.06.06

Storafjell - Byrkjedalstunet - Månafossen

Storafjellet (537 m.o.h)

Vi fikk en brosjyre i posten her en dag som det sto; "På topp i Dalane 2006". Det er valgt ut 21 små og store fjelltopper og man kan samle poeng, 10(minst), 20 og 30 poeng, alt etter hvor krevende løypa er. 10 - poengsturene er utmerket for barn og familier og for de som ikke er turvante. Turer med 20 poeng er litt mer krevende, men allikevel overkommelige for de fleste. Turer på 30 poeng kan være litt mer slitsomme, men går greit hvis man har litt trening. Høy poengsum er gitt fordi de enten er bratte eller lange.

Ved hvert turmål er det hengt opp ei klippetang som du må bruke for å klippe et merke i kanten på folderen vi fikk i posten. På hver topp er det også satt opp ei gjestebok hvor alle besøkende kan skrive seg inn. Dersom man oppnår 80 poeng innen 1.10.06, kan man lever folderen til nærmeste kommune og man vil da få årets merke(pin) og være med i trekningen av turutstyr. Har man ikke gått trett etter 80 poeng, kan man gå for 200 poeng innen samme frist. Da får man en annen pin som bevitner ens entusiasme.

Dette måtte vi jo satse på tenkte vi, og gikk rett på en 30 poengstur opp til Storafjellet. Sto opp tidlig, pakket sekken og kjørte til Vikeså og parkerte ved Hompen. Allerede fra morgenen av var det vaaarmt. Storafjellet ligger rett over Vikeså sentrum, med fin utsikt over store deler av bygda. I brosjyren sto det; Bratt oppstiging!! Åja, det stemte nok. Nesten fra start gikk det oppover. Er man godt trent, har de beregnet turen til å ta ca 1 time opp. Det gikk litt treig etterhvert som vi nådde toppen og veeeldig varmt. Jeg gikk i shorts og bikinioverdel og vidar i shorts og bar overkropp. På grunn av lettkledde folk på denne turen, har vi valgt å legge ut mest naturbilder. Etter ca 1 times gåing var vi tom for vann. Da hadde vi ca 200 meter igjen til toppen, og det var 200 meter RETT OPP! I og med at vi hadde med oss Runa, tok vi ikke sjansen på å gå helt opp denne gangen. Skummelt å gå tom for vann i den varmen som var denne dagen. Men vi gir oss i så lett. Vi skal ta turen opp en dag det ikke er fullt så varmt. Det var en fin tur og mye fin natur.

Runa og pappa

Pappa med meisen

Storafjell

Utsikt

Vi fant ut at i så fint vær, var det for ille å bare ta en 2 timerstur. Vi stoppa på nærmeste bensinstasjon, kjøpte drikke og fylte på vannflaskene. Nå hadde vi rikelig med drikke iallefall. Vi kjørte til Byrkjedalstunet som vi har blitt anbefalt å besøke, ca 20 min kjøring fra Vikeså.

Byrkjedalstunet

Byrkjedalstunet ligger ved foten av Gloppedalsura. Nord-Europas største steinur(og den var svææær). Byrkjedal Ysteri ble grunnlagt i ca 1920 og drevet fram til 1973. Nå er det bygget om til et lunt og koselig spisested og et lysstøperi. Gammeldagse møbler og gjenstander skaper en spesiell stemning. Byrkjedalstunet serverer tradisjonell norsk mat etter gamle oppskrifter. Her er alt fra bondekost til gourmetmat. I lysstøperiet lages det lys på gammmelt vis ved gjentatte dyppinger eller ved støping i former. Der er et stort utvalg i lys, lysmansjetter, servietter, gaveartikler og suvernirer. Barna kan farge sitt eget lys, men da vi var der, var det en masse folk og de hadde ikke tid til det. Fabrikkutsalget er på ca 500m2.

Lysstøperiet

Barnas seter hadde de også, med dyr som geiter og griser, samt at man fikk se "gammeldagse" hus og setre. Innreda og gjort mest mulig likt slik det var i gamle dager. Runa ble så glad i den eine geita som gikk der ute.

Runa og geita

De tre bukkene bruse

Geit

Geitebukk

Griser

Koooma geita!

Tretroll

Vi kjøpte oss middag i restauranten først og is til dessert. Til Runas store glede selvsagt. Så tok vi runden rundt i lysstøperiet og på seteren. Vi kommer nok til å dra tilbake hit igjen. Men vi hadde ikke planer om å gi oss der. Månafossen neste!!

Byrkjedalstunet

Uten mat og drikke...

Runa spiser is

Månafossen - 90 m fritt fall

Månafossen

Månafossen er blant fylkets vakreste og mektigste fossefall. Fra parkeringsplassen går en til fots på sør- østsiden av elva. Stien opp til Månafossen kan til dels være bratt og ulent. Flere steder er det satt opp trapper og kjettinger til å holde seg i på de bratteste bergene. Fra stien får en utsyn over Månafossen som har et fall på 90 meter, og er en av Rogalands største turistattraksjoner. Turen opp fra parkeringsplassen tar ca 30 min.

Det var mye folk både på vei opp og ned da vi gikk opp. Flere måtte ha pauser etter de bratteste bergene. Det var litt skummelt å gå der. Mista du taket på berget, bar det rett ned. Men en kjempefin tur og man fikk forbrent mange kalorier på vei opp dit. En fin søndags tur og anbefales på det sterkeste for de som ikke har vært der(som bor i nærheten selvsagt).

Månafossen er ett av 25 utvalgte tursmål som inngår i "Sjumilstøvelen". Det er en serie med flotte emaljemerker fra 25 utvalgte turmål. Stedene som er valgt ut, er spredd fra Lund kommune i sør til Haukeli i nord. Merkene skal kunne bæres av de som har vært på stedet - og har man vært på minst 7 av turmålene, kan man smykke seg med "Sjumilstøvelen" i bronsje, symbolet på at man er en erfaren turgåer. Har man vært på mer enn 12 steder, får man emaljemerket i sølv. For å få gull, må man har vært på minst 18 turmål

Bratt oppstiging

Best å holde seg fast

Stien

Utsikt

Mona ved fossen

Vidar ved fossen

Runa plasket i vannet etter at vi kom ned

Ut på tur 25.05.06

Vandavatn - Steinkjerringa - Synesvarden - Vandavatn (12km)

Idag ville vi vise at ikke bare Jesus kunne sprette på en dag som himmelspretten. Vi sto opp rundt kl 8-9, spiste frokost og pakket sekken. Vi hadde fått et tips om å se Steinkjerringa, eller Mor Noreg som hun heter. Hun ligger/står nær Varhaug i Hå kommune, ca 30-40 min kjøring fra Egersund. Vi fant ei gårute på nettet før vi dro, og satset på å gjennomføre den. Turen vi hadde sett for oss var på 12 km og tok ca 3 timer(uten stopp)tur/retur. Ruten vi fant var; Vandavatn - Steinkjerringa - Synesvarden - Vandavatn.

Etter som turen mest sannsynlig ble lang, smurte vi med oss niste, drikke, kjeks og sjokolade(energi må man ha). Vi kjørte til Holmavatn og parkerte der. Ved Holmavatnet lå det en liten kafeteria med kiosk, overnatting og masse geiter som gikk på takene imellom husene

Geiter

Det var mye folk på vei opp til Steinkjerringa. Stiene var fint ordnet og man kunne ta av til andre stikkveier for de som ville gå en annen vei. Landskapet var flatt og minner meg litt om landskapet i Irland. Mye grønt og mye stein. Vi brukte ca 45 min opp til Steinkjerringa. Vi kan den dag i dag ikke skjønne hvorfor noen tenkte på å slepe ei stor kjerring i gråstein oppå fjellet

I Stavanger Aftenblad sto dette skrevet den 17.juli 1995: (Av Trond Hauge) Jærsk galskap

Emelankton Aadnesen på Nærbø døydde i 1995, 105 år gammal. Men steinkjerringa hans står igjen på steinen sin og skal minna jærbuane om "å vera trufaste mot land og folk". Eigentleg skulle ho ha stått i Stavanger, ved Kongsgård, som del av det monumentale verket "Fortiden". Men kunstnaren S. Neandros (Sørendsen bak fram) gjekk lei og drog til Amerika. Skulpturen vart ståande på Stavanger jernbanestasjon i 25 år, og skulle øydeleggjast då Emelankton tok affære. Han organiserte ei innsamling, frakta statuen til Vigrestad med toget, og derifrå med bil og slede til Aniksdalsheia. To år brukte hestar og ungdommar frå Nærbø og Varhaug på å dra den tre tonn tunge "Mor Norge" ut til steinen der ho nå sit. Transporten kunne bare skje på vinterføre, men likevel sleit dei ut to sålingar på sledane. I 1927 var "Steinkjeringjå" på plass. Bare nasen hennar var blitt borte på vegen. Galskap? Ja visst. Heilt normal jærsk galskap

Etter å ha sett på Steinkjerringa, gikk vi et lite stykke tilbake og til en plass der det var ordnet til benker og bord. Vi satte oss der sammen med mange andre for å spise nista vår før tilbaketuren, som gikk via Synesvarden

Etter nisten begynte vi på tilbaketuren. Det begynte å bli sent på dag, Runa lei av å sitte i meisen og været hadde slått om. Litt mer skyer på himmelen for å si det sånn. Vi håpet å komme til bilen før et evt regnet. Vi gikk som sagt via Synesvarden. Her var det også en del folk, men det begynte å regne og blåse, så vi skrev i gjesteboka der oppe og gikk ned igjen

Ut på tur 21.05.06

Vannbassengan

En ny søndag = nye muligheter:) Været er skiftende, men oppholds. I skrivende stund skinner sola og det begynner å bli varmere i lufta. Men uansett, så var vi ute av huset kl 11 og dro nok en gang opp til Vannbassengan. Vi ville utforske nye turstier(og finne ukens post). Vi satte Runa i meisen som vanlig og gikk i vei. Vi visste jo fra sist gang hvor ukens post var, så vi tok ikke med oss kart denne gangen.

Vi hadde ikke gått så langt før Vidar måtte av med jakken og drikke litt vann, hehe. Der er kondisen på topp ja. Vi hadde ikke gått mer enn opp en litt bratt bakke. Runa derimot hadde sovnet og snorket faktisk

Runa søv

Vi gikk en stund på veien, før vi tok av på en skogssti. Vi gikk rundt Kjerktjønnet og innover i skogen. På veien så vi bl.a en liten firfisle. Den var så rask at jeg rakk ikke å ta et bilde av den. Vi gikk videre innover i skogen. Traff en del folk, og kom til slutt til et utsiktspunkt som heter Årstadfjelltoppen, der var det en varde oppå, som Runa lag stein på

Runa legger stein på varden

Ellers var det ikke så mye å fortelle om turen denne gangen. Vi fant ukens post,men den var tatt ned, så vi fikk ikke koden, men men. På vei ned fra Årstadfjelltoppen, så vi ei bittelita mus, men den var også for rask for meg. Turen idag tok 1,5 time, så det er vi fornøyd med.

Runa og mamma

Runa i treet

Runa på trestubben

Blåveis

Ut på tur 14.05.06

Vannbassengan - Ukens O-post

Ja, da har vi kommet til en ny søndag, som da også vil si...en ny tur. Vi sto opp kl 9, spiste frokost og var ute av huset kl 11. Som du ser så blir vi mer og mer ivrig etter å komme oss ut!:) Sola skinte, så vi hadde strengt tatt ingen unnskyldning. Vi tok turen til noe som heter Vannbassengene. Det er egentlig i sentrum av Egersund, men samtidig er det ikke i sentrum likevell, hvis du skjønner. Jeg trodde vannbassengene var en tjønn med ender og fugler, om ikke mer enn det. Men der tok jeg fryktelig feil gitt. Vanbassengene er en turstinett med 130 km sammenhengende turløyper(kan gå med både meis og vogn). Turistnettet blir kalt "Opplev Dalane".

"Opplev Dalane" er et turstinett hvor en har tatt utgangspunkt i de gamle ferdselsveiene og etablert nye friluftslivmuligheter. Det har også vært et sterkt ønske å sikre deler av denne viktig kulturhistorien fra gjengroing og glemsel. Bygdeutvikling har også hatt et stort fokus, særlig med vekt på private overnattingstilbud, innlandsfiske og gårdsutsalg. Stinettet kjennetegnes ved tjærebehandlede lerketavler, sirkelrunde malingspunkt, varder og særegne merkepåler. For å kvalitetssikre den fremtidige løypeutviklingen er det utarbeidet en egen merkeinstruks.(kilde:frilufsrad.no)

Det er litt for langt å gå helt fra der vi bor og opp til vannbassengene, så vi kjørte fram til parkeringsplassen og gikk derifra, med Runa i bæremeisen

Runa i meisen

Det var så mange turstier å velge mellom, så vi ble litt forvirret. Vi leste litt info som hang på tavlen til Egersund Orienteringsklubb, og fant fort ut hva vi ville gjøre.

Info om ukens Orienteringspost

Vi ville finne ukens post som Orienteringsklubben har lagt ut. De legger ut en ny annen hver søndag. Vinne kan man også gjøre:)

Vi tok med oss kart som var lagt ut, og gikk i vei

Orienteringskartet

Vi hadde ikke gått langt før vi kom til det første vannet som heter Kjerktjønnet(tydelig preget av bibelbeltet Egersund er kanskje...?). Her tok vi en liten pause og så på utsikten.

Kjerktjønnet

Runa og pappa

Mona ved vannet

Etter å ha gått et stykke til, fant vi et nytt vann med ender og masser måker. Endene svømte heltved vannkanten,og det sto folk å matet de med brødbiter. Runa var selvsagt vilt begeistret over disse gakkakkene

And

Det skal sant sies at jeg ikke er en god kartleser, men Vidar mente jeg burde kunne det. Prøv å gjett hvem som hadde ansvaret for å finne ukens O-post da...ved å lese på kartet...oi, det ble visst meg ja. Vidar er gammel speider, og lo sikkert gått inni seg da jeg tok utfordringen på strak arm. O-Posten skulle jeg finne ja, og vips:

Vi fant orienteringsposten!

Jeg skal ikke være snauere enn å si at vi gikk feil en gang da, men det er kartet sin skyld. Stien vi skulle gå, var såååå dårlig oppmerket på kartet:)

Gått på feil tursti

På O-posten var det en kode du skulle huske for å notere ned på skjema du måtte fylle ut da vi kom fram på parkeringsplassen igjen. Hva ukens kode er, kan jeg selvsagt ikke røpe da:)Ingen skal få noe gratis her nei.

Vi hadde sikkert gått i 1 time før vi kom fram til O-posten. Turstiene varierte fra å være fine veier og som man trygt kunne trille barnevogn på, til litt mer ulent, smale skogsstier. Det var bare å velge å vrake, etter hva man måtte ønske ganske enkelt. Etter at vi hadde funnet ukens O-post, var vi så godt i gang at vi ville lete i den neste posten også. Den blir ikke lagt ut før neste søndag med ukens kode, men posten var merket av på kartet vi hadde med. Denne gang skulle Vidar være kartleser. Vi gikk litt i ring en stund, men det vil ha ikke høre snakk om. En gang speider, alltid speider!

Etter å ha gått oppover, nedover, bortover og forbi en bekk,

Bekk

Vannbassengan 1

Her måtte vi ha en liten pause for Vidar måtte studere kartet litt nærmere...vi hadde gått litt feil for å komme til neste søndags O-post. Vi måtte gå litt tilbake, og da kom vi til et nytt vann, kalt Sandtjørnet. Dette er også et badevann. Runa plasket litt i vannet med hendene. Hun måtte passe seg for hoppe krepsene og vann-nymfene, og ikke minst ørreten som var satt ut:) Runa ville gå litt selv også nå, strekke litt på kroppen

Sandtjørnet

Runa plasker litt

Runa strekker på beina

I følge kartet var vi i nærheten av neste ukes O-post. Den skulle ligge ved Ruiner. Jeg vet ikke hva det er ruiner av, men vi fant iallefall fram gjennom krattet og en ganske så gjengrodd sti ned til myra

Ruiner

Så neste søndag vet vi hvor neste ukes O-post ligger, og slipper kanskje at Vidar sender oss på ville veier:) Nei, det er nok best at det er jeg som er kartleser framover.

Turen idag tok ca 2,5 time. Runa sov ikke på hele turen, men slukna på vei hjem i bilen og våkna ikke før 2 timer senere, i sega si

Runa er helt utslitt

Neste søndag skal vi utforske turstinettet mer, og kanskje ta med oss mat og drikke. God tur!!

Ut på tur 11.05.06

Hauge i Dalane

Vi fant plutselig ut at vi skulle kjøre oss en tur for å utforske stedet Hauge i Dalane(Sokndal kommune), ca 3,5 mil fra Egersund by. Det var ikke så mye å se langs veien, men etter ca 30 min kom vi frem. Hauge i Dalane er et lite sted, med Rimi, Spar og Coop Prix. De hadde også to butikker med fine kjoler,men butikkene var stengt da vi kom. Her er det mulig å finne brudepike kjole til Runa faktisk, så vi skal tilbake dit en tur senere, og da skal vi også få med oss Sogndalstrand. Sogndalstrand er kjent for sitt fredet trehusbebyggelse fra 1700 og 1800 - tallet. Kommer tilbake med mr når vi har vært der. Kan samtidig reklamere litt for Sokndalsdagene som er i siste helga i mai.

Hauge i Dalane

Ut på tur 23.04.06

Etter mange harde økter på ski i påska, fant vi ut at denne søndagen skal vi slappe av med god samvittighet. Attpåtil er været her elendig idag. Det har regnet non stop siden i går kveld. Hvordan vi hadde det i påska, kan du lese om under "Påska 2006".

Regnvær

Ut på tur 26.03.06

Ja, da har vi kommet til en ny søndag noe som igjen innebærer en ny tur. Men,kremt, denne søndagen droppet vi det for å si det sånn. For det første...(her trenger vi unnskyldninger...)har jeg ligget med farang i helga og har såvidt kommet meg litt, og for det andre, så har det vært sterk storm her å snøføyk i alle retninger. Men vi kommer sterkere tilbake! Følg med, følg med...

Ut på tur 19.03.06

Hestnes - Rundevollen (4km)

Etter å ha bodd i Egersund i ca 1,5 måned, fant vi ut at det var kanskje på tide å utforske turmulighetene i byen. Vi skal tross alt gifte oss i august og trenger da å gå bittelitt ned i vekt. Vi har som mål å utforske et nytt turområde hver søndag framover, så det er bare å følge med.
Vår første tur gikk mellom Hestnes og Rundevoll(ca 4km). Terrenget her er variert og vi fikk brukt de fleste muskler for å komme oss fram. Det startet ganske flatt, helt ved sjøkanten og har en kjempefin utsikt over havet. Så ble det brattere og man må bruke sine krefter for å komme seg både opp og ned bergsider. Men opp og ned kom vi, med bæremeis på ryggen. Etter å ha gått lenge og lenger enn langt, kom vi til et skilt som det sto "Erna" 200 meter. Dette måtte vi selvfølgelig utforske litt mer. "Erna" viser seg å være et bunkeranlegg som ble bygd av tyskerne i 1944. Hele området ved sjøen inneholdt krigsanlegg fra krigens dager. Vi fikk ikke sett alt som var, men turen går nok dit ved en senere anledning også. Området ligger så godt som rett utafor ytterdøra vår.

I hele turløypa er det skilta stier, både til Rundevoll og Ryttervik. Ryttervik er nesten på den andre siden av byen i forhold til der vi bor, og ble litt for langt denne gang. Men vi kommer til gå den veien også, når kondisen har blitt litt bedre. Følg med, følg med

Vidar ser på utsikten over Nordsjøen

Bunkeranlegget "Erna" fra 1944

Eigerøy Fyr

En pust i bakken

Turstien

Siste endringer »